Når drømmen er å bli 40 og få rynker

20. sep, 2019

"Jeg gledet meg til å få rynker og bli over 40 år", sa hun.

Da kom nok folk til å lytte mer til meg, eller ta meg mer seriøst, trodde hun. Da hadde hun sikkert sluttet å grue seg, eller hige etter å jobbe knallhardt, før prestasjoner.

Hun tenkte veldig mye på det, når hun var 25, der hun gruet seg til å gjøre det hun virkelig, elsket. Hvis 1 av 10 tilbakemeldinger var litt dårlig, glemte hun de 9, og måtte bare jobbe hardere. Slik holdt hun på, gruet seg, snakket seg ned og sluttet i jobben, den som ga så mye mening.

I dag er hun over 40 år, har fått rynker, og med alder kommer erfaring og mer tro på seg selv: 

  • Tar ett skritt av gangen
  • Gjør sitt beste, det holder, må hun minne seg på.
  • Hun er ikke tallet 1 eller 9, men en person med egenskaper. Nemlig!
  • Hun har tillatelse av seg selv til å gjøre feil, leve, lærer og erkjenner at mye går også bra!

Hun forteller i ettertid at hun følte seg alene, ensom, og hadde ingen å snakke med på den tiden som kunne fortelle at det var normalt, at hun hadde en egenverdi uavhengig av prestasjoner, at hun var god nok og at på læringsveien er det vanlig å feile, og at det er ok. 

 

"Jeg var et "high potensial" i organisasjonen, ble sendt ut i verden og lærte av store ledere," fortalte en annen kvinne. 

Hun turte ikke si noe først, rakk ikke opp hånden, ba ikke om å få presentere foran de store lederne. Turte ikke bli sett, eller vise seg frem, hadde sagt mye klokt i gruppe arbeidet, når fasilitatorene ikke var der, så lukket hun seg.

Når hun ble oppfordret til å søke ny jobb, så gjorde hun det av skrekk, og når det ble hennes tur til å selge seg videre, så fortalte hun at hun trodde det var best å bli litt lenger der hun var. Ingen spørsmål ble stilt, hun gjorde en god jobb der hun var, det var greit for alle.

Det var ikke greit for henne. Når hun så de andre som hadde turt å hoppe videre, så ble hun paff. Hun visste hun var minst like god som de, forskjellen var motet. 

  • I dag ser hun tilbake på det og kan le litt av det, hun innrømmet at hun drev med Venteledelse.
  • Det var usikkerhet som lå bak, hun hadde et dårlig selvsnakk og sa det ikke til noen. Ingen spurte heller og organisasjonen gikk glipp av et potensial som kunne ha utredet noe stort.
  • Hun hoppet videre, sideveis, i flere omganger i ettertid, og det tok 10 år før hun turte ta det store skrittet videre. 

 

"Jeg holdt på å gå glipp av min første lederjobb," fortalte en annen kvinne.

Hun måtte gjøre ferdig sin utdannelse, det hadde hun blitt fortalt. Viktig å utdanne seg før en startet å jobbe. Det var bare det at etter 3 forskjellige forsøk på ulike høyskoler, så hadde hun ikke funnet ut hva hun likte. Hun hadde jobbet passe hardt, og omstendighetene rundt var ikke særlig heldig, så fullt fokus hadde ikke studiene fått. Hun følte seg mislykket og liten.

Hun dro på sin deltidsjobb, trivdes der, og kunne plutselig ta på seg mer jobb, siden hun hadde fortalt seg selv at hun tok en pause fra studiene. Hun skulle fortsette om 6 måneder, det var fristen hun ga seg. Hun visste allerede at hun egentlig ville ta et embedsstudie, samtidig var hun helt sikker på at det var umulig for henne å komme inn der. Vente i 2 år på gode karakterer ga hun ikke seg tid til. 

Så ringte sjefen sjøl, og hun ble paff. Han tilbød henne å bli leder, hun var 22 år, og fikk mange tanker, måtte be om betenkningstid. Tilslutt ringte hun tilbake og takket nei.

  • Han kunne bare sagt, ok, han gjorde ikke det.
  • Han spurte hvorfor hun takket nei? Hun fortalte at hun hadde tenkt på det, hadde gitt seg litt studiepause, og det var ikke vits i å starte noe når hun skulle snart slutte likevel.
  • Ok, sa sjefen, den sjansen tar jeg, vil du ha jobben? "Nei,  tror ikke det, jeg kan ikke skrive plakater og ikke lage brudebuketter."
  • Sjefen fortalte at han virkelig ikke hadde tenkt at hun skulle kunne alt, det der skulle da andre ansatte få gjøre, ville hun ha jobben?

OK, sa hun, og det var starten på mange år med lederskap, masse meningsfullt arbeid, mestring, feiling, heiing, kryping utenfor comfortsonen, og et stort og flott nettverk.

I dag hjelper hun andre ledere som er usikre, som trenger noen å lufte sabotasjetanker med, og finne frem potensialet, tro på det, og kjøre på og vise seg frem.

"Den kvelden skrev jeg min oppsigelse, tok en dusj og gikk tilbake til gutteklubben, tøffere enn ever" sa hun.

"Jeg lo og var tøff, sa at det var jo kjekt i pauser da, å være eneste kvinne, ingen dokø, " haha.

Noen ganger var det likevel knalltøfft, det tok tid før jeg forstod hvordan jeg kunne være meg, og likevel en deltager i ledergruppen, stå for mine holdninger og verdier, og pakke det inn i et språk som gutta forstod. Så jeg fant koden, og jeg innrømmer at jeg stortrivdes i guttegjengen. Jeg lærte masse, ble bedre til å kommunisere, tøffere, tydeligere, og kuttet ut alle teite fyllord som jeg forstod at bare virket som usikkerhet. Jeg mente å være ydmyk, men det ble helt feil. Jeg har mye å takke gutta for, senere har jeg blitt en mye tydeligere leder og står for det jeg sier. Jeg fikk også masse gode tilbakemeldinger fra gutta, de var rause, jeg er glad jeg ikke sa opp den kvelden.

 

"De lo av ørelappstolen min, lurte på om jeg lekte psykolog", sa hun. 

Hun visste, at det var viktig å vise folkene i endringsprosessen at de kunne ha en å snakke med, lukke døren og bli hørt. Stolen ble hyppig brukt, og de som hadde ledd av forslaget, kom selv innom stolen når de trengte det. 

 

Kvinne, du må skinne, vise deg frem! Så hvor er alle potensialene der ute? Trenger du hjelp på din karrierevei?

Det finnes et stort uforløst potensiale der ute, det skrives om at kvinnene må på banen, komme seg ut, opp og videre. Jeg har sett så mange eksempler på det. En annen kvinne brukte lang tid på å bestemme seg for om hun turte bli HR direktør, hun var småbarnsmor til 2, og holdt på å takke nei. Hadde det ikke vært for at headhunteren som også var kvinne, oppmuntret henne til å gi det et forsøk. "Du er perfekt for denne jobben, sa headhunteren. Go for it, du kommer til å klare det. Fortell om dine forventninger tilbake, det er et bytteforhold, dette her. Topplederen ser etter rett kandidat, det er deg, møt han ihvertfall." 5 år etterpå fortalte hun at hun hadde hatt sin livs reise, knallgøy, hardt arbeid, og gode resultater. I tillegg til at hun hadde holdt på sin lovnad om å være mamma og karrierekvinne.

 

Det finnes så mange flere slike historier der ute. om kvinner som holdt igjen, som holdt seg under radaren for å la være å vise sitt virkelige potensial. Et dytt, det er det de trenger. Kjenner du noen du kan dytte, så gjør det. Støtt og hei, utfordre og bidra til at de kan få skinne. Det er nok dyktige kvinner å ta av. Do it!

 

Hva var det som gjorde at du turte? La oss åpne litt på sløret, og samle sammen gode råd til kvinner der ute som gleder seg til å få rynker og runde 40, for å tørre å skinne? 

#hverdagsledelse #passionforbusinessandlife #potensialbygging #letsdothis💪