9. okt, 2014

Flinkisene

Flinke folk

 

Det er mange flinke folk, som jobber iherdig, gjør karriere, har familie, barn og kjæledyr. Noen blir sett på som dyktige ledere, hyggelige folk som gir av seg selv og som bidrar i samfunnet der de bor. Flinke folk er fotballtrenere, baker kaker, stiller opp på dugnad, er med i FAU og følger opp sine barn.

 

Flinke folk har alltid vært en del av samfunnet, noen har alltid måttet dra i lasset, slik at det blir noen aktiviteter, juleforestilling og sthans feiring på løkka. På 17 mai feiring er det alltid noen som tar med poteter til potetløp, mens andre heier og står i kiosken.

 

Hensikten

Noen jobber så hardt at de blir mo i knærne, tar seg en hvil også går verden videre. Noen blir mer enn mo i knærne og må ta seg en lengre hvil, eller ta et større stopp.

Av og til er det også nødvendig å vurdere egen innsats, kvalitet på det som gjøres og om det blir som ønsket, og om det er verdt det. Det er når spiralen går fort, og vi glemmer å stoppe opp og tenke på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, at det blir vanskelig.

Det er når vi ser at vi tar ansvar for kiosken hver 17 mai, fordi både vi og omverdenen blir vant til det, at vi begynner å få andre holdninger til det fivillige vi gjør. Eller når vi legger merke til at det alltid er vi som tømmer oppvaskmaskinen eller skriver referat på jobben, det er da fortvilelsen og misnøyen starter.

 

Noen sier ja og noen sier nei.

 

Noen er flinkere til å prioritere og har andre ønsker, ja vel, de rekker også en joggetur i løpet av døgnet. Noen mener at det er en plikt å stille opp og bli med på alt, få blå ringer under øynene og løpe fra sted til sted, men ikke på en joggetur i skogen.

 

Noen har gått rett i veggen, og falt som et brak, bruker lang tid på å reise seg igjen, og må sette sammen livet på nytt. For andre ble livet satt sammen for lenge siden, og de har tatt sine valg og holder seg til det.

 

Heldigvis!

Heldigvis er det noen som ønsker å ta ansvar, om det er som leder eller frivillig, mann eller kvinne.

 

Flinke folk finnes overalt, i alle lag, og på alle steder. På jobb og privat møter vi dem. Det er ikke noe nytt at valgene er flere og kravene høyere. Men, hvem gjør vi alt dette for?

Hvis det gir mening, så fortsetter vi, vi ber folk på pannekaker hvis det er det vi har, de må gå over alle skoene i gangen, ja vel, men de kan komme inn likevel. Hvis vi skal vente til det er strøkent, og den rette menyen er på plass, så blir det kanskje ikke noe i det hele tatt.

 

Det går an å få hjelp til å finne ut av hvilke valg, egne verdier og det å finne ut hva som er viktig i eget liv. Slike folk finnes også, og det blir stadig fler av dem. Noen blir voksne før de tar et oppgjør med seg selv eller andre, kvitter seg med vondter og finner sin nye vei, med sine egne folk og lever mer i ett med seg selv.

 

Heldigvis har vi flinke folk, som har tatt sine valg, sine prioriteter og som stiller opp, slik at det blir 17 mai komite og dugnader fortsatt. Heldigvis er det mange, mange, mange der ute som har tatt et oppgjør med seg selv, og funnet ut hvordan de skal leve sitt liv på best mulig måte, og for seg selv.  Tusen takk for at noen har det lille ekstra som de bidrar med langt utover eget område, som gjør at samfunnet fungerer som det gjør.

 

Heldigvis er det veldig mange som ikke blir syke av det, men snarere tvert imot, holder seg friske på grunn av det. Friske fordi de gjør noe meningsfylt, fordi de har mye energi, liker å bruke seg selv på ulike måter, tatt gode valg for seg selv og som ønsker å bidra for fellesskapet, eller ta mer ansvar. Noen liker et snev av stress til og med, og et snev av stress er ikke farlig, bare bra i enkeltdoser. Det er det kontinuerlige maset, tjaset, som stresser negativt. Det fjaset som gjør at vi skal være bedre enn vi er, ha perfekte jobber, menn, kvinner, nymoderne hus, perfekte barn som spiller fotball, turn og hipp hopp. Vi lager kjørelister og organiserer oss langt inn i høye skuldre og høyt blodtrykk.

 

Det er umulig å sette seg inn i hvordan Lene Marlin har hatt det, dette var utrolig modig gjort. Takk til deg som er en offentlig herlig person som forteller oss om hvordan du hadde det og hvordan det går nå. Men må det skape så håpløs debatt om flinke jenter?

 

Det er også umulig å vite hvordan Siv Jensen har forløst sitt statsbudsjett. Hun har fått sinnene i kok hos mange der ute, det er flere enn noen gang som har meninger om statsbudsjettets ulike vinklinger………..

 

 

Nå må vi slutte, flinke jenter er bare tull, det heter flinke folk. Flinke folk finnes overalt, i alle formater og er både menn og kvinner, små og store jenter og gutter, ærlig talt! Flinke folk tar sine valg, og må se sin egen begrensning, det kan være utrolig vanskelig, men må likevel gjøres. Noenganger ble det likevel feil, noenganger blir noen syke, javel. Veldig mange lærer på veien, noen lærer seint og noen raskt, og noen aldri. Det er ikke sikkert det er egne ambisjoner og antall oppgaver og verv som er årsak til sykdommen. Noenganger handler det  om å få høre til, få et klapp på skuldra og bli sett for den man er, ikke den man forsøker å være. Egen bevisstgjøring og  egen annerkjennelse er uansett en viktig ingrediens på veien for å finne ut om det gjøres med riktig hensikt for den det gjelder. Det er vel det som avgjør om vi holder oss friske eller blir syke av å være flinke? Kul