Har du sett fru KU?

15. nov, 2014

"Du skjønnner at vi skal flytte og selge og sånn, mamma flytter på alt og legger ting rare plasser, vi finner ingenting om dagen." Dette sa Sabeltann til læreren sin. Vi har lett og lett etter FRU KU, vi kan ikke finne denne boken som tilhører skolen.

 

Vi har fått meldinger med hjem i det siste, Sabeltann sine gymsokker er for små, og nå altså denne FRU KU som er borte. Pippi har heller ikke alt på stell, pysjen er for liten og det går litt på halv tolv.

 

Jeg har ikke sett en venninne på altfor lenge, pilates treningen jeg begynte på, sluttet jeg på. Min nye rutine med å skrive ned alt jeg spiste og trente som jeg kalte « new ways excel arket mitt, forsvant i 3 uke. Det funka som pokkern, men jeg har ikke sittet lenge nok ned til å skrive i new ways i det siste.

 

Jeg jobber til daglig med endringer, jeg snakker om beste praksis og variasjon, jeg snakker om planlegging, valg og laserfokus. På jobben sender jeg feil mail, faller ut, og lagrer ikke der jeg skal. Det er ikke lett å være rundt meg om dagen, I GET IT.

 

Jeg har laserfokus, jeg, sofa og tvtitting har blitt byttet ut med å sette opp den lille listen der, lakke der, male litt, flekke der, sparkle der, rydde bort, kaste, gi bort, selge, fjerne. Det går i 109, og jeg husker ikke om jeg spiste kveldsmat. 3 ganger den siste uka har jeg nesten begynt å gråte, husker ikke lenger hvorfor, jeg vet at det heter bare sliten. Jeg sluttet å røyke for 10 år siden, jeg har så lyst på røyk, tenker på det ofte, jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre det, men det irriterer meg at jeg tenker på det.

 

Det er så ryddig og pent hos oss nå, vi har aldri hatt det så striglet, sengetepper, pynteputer, duftlys og telys. Granbar og lyng og alt så vakkert dandert. Alt som heter levd liv er ute, pakket bort, og nye folk går rundt i vårt mest private, og vurderer nå om dagen om de skal overta dette.

Med klump i halsen ser jeg på utsikten, på rommene, på alt vi har hatt, her har vi hatt det fint.  På mandag vil jeg trolig vite hva dette laserfokuset var verdt, om innsatsen ga oss det vi håper og forventer.

 

Jeg har lært masse om meg selv i endringer, struktur, laserfokus, innsats og prisen det koster å holde linja hardt, hele tiden, i en kort periode som har vært enormt lang. Det er fortsatt fullt beredskap hos meg, klarer ikke slippe skuldrene ned ennå. Jeg er klar for et nytt kapitel rett borti gata, nå er småfolket også klare, selv om de har noen runder på dette på sin måte. Det står «dislike og tommel ned» på hele prospektet til det nye huset, jeg vet hvem som gjorde det, men det er greit.

 

Jeg er ferdig her nå, klar for å komme tilbake i bevisstheten de rundt meg krever helt rettmessig, og tilbake til hverdagen og mine new ways og alt det andre.

 

Men jeg finner altså ikke FRU KU.