Grubling

25. mar, 2014

Fulgt barna til skolen og kranglet med Sabeltann som syntes det var urettferdig at han måtte gå til skolen. Pippi glemte sekken sin ved Rulle og måtte snu, (katten) som vi møter hver morgen på vei til skolen. En ganske vanlig morgen, med andre ord.

 

Men i dag går jeg veldig fort hjem, for i dag har jeg bestemt at 30 minutter akkurat denne morgenen, skal  være bare min. Tenker at det hadde vært fantastisk med en sykkeltur nå. Tråkker over sandtaket i gangen etter at Sabeltann tømte skoene, tar med kaffe, kolibri egg, for nå er det refleksjoner som står for tur.....

 

Har varmet opp med god sangene mine på vei fra skolen, og her sitter jeg. Jeg har noen sanger jeg kan høre på uansett, noenganger gir de meg glede noen ganger blir jeg trist, og jeg tenker at det er helt greit, sånn er livet, både på godt og på mindre godt.

 

 

I ett helt år fremover skal jeg være 42 år, tenk på det!  Dette er det året hvor jeg skal gjøre noe nytt, be noen om hjelp, holde på det som er bra, og forsøke å få kontroll på kreativiteten min som løper løpsk.

Hvis jeg ser ett år tilbake, så var det akkurat i morgen, at jeg fikk en telefon som viste seg at skulle spinne meg over i en ny reise. Jeg husker jeg satt bakerst i en sal, med gode folk, det var mye jeg likte, men jeg kjente at jeg var ferdig. Det var trist, men akkurat da kom altså denne telefonen. I dag har jeg den jobben, nye kollegaer og vennlige push ut av comfort sonen kontinuerlig. Herlig!

 

For ett år siden hadde jeg også akkurat startet med www.cathrinels, og visste at jeg nå startet en ny reise også her. Jeg åpnet en ny dør, som gjorde at det ikke var noen vei tilbake. Blårussen, Hr dama, arbeidsrettsprosess lederen, kona, datteren, moren, venninna, kollegaen, har en side til.

 

Jeg skjønner de som syntes det er slitsomt å bo med forskere, kunstnere eller idrettsutøvere, alle de som går helt og fullt inn i en sak, ting, oppgave. Sånn kunne jeg hatt det, det kunne jeg gjort, men jeg er ikke bygget sånn. Det gjør meg utrolig frustrert innimellom, innadvendt og grublete. Samtidig er det ikke rom for denne grubleren hos meg, men kan den få plass innimellom, men likevel kontinuerlig? Jeg kjenner at "prosessen" er i gang, det er mer her!

 

Dette er nytt for meg, jeg forsøker å finne ut av det. Jeg er i starten av noe, samtidig er det en helt vanlig hverdag her som jeg vil være tilstede i. Jeg leter etter muligheten for å være kreativ på tilmålt tid, og såvidt jeg erfarer, så er det ikke helt enkelt. Men dette er viktig for meg,  og jeg må finne min måte å gjøre det på.

 

Jeg vil være helt og fullt i Pippi og Sabeltanns liv, og jeg vil se at jeg  kan få det til å fungere. Så hva gjør jeg? Jeg har lørdag morgen tid, jeg har barnetv tid, jeg har grytidlig på morgen tid, husbond ut å reise tid,  gå tur tid, trene tid og biltid=grubletid, skrivetid, refleksjonstid. Når venteledelse artikkelen dukket opp, så ble det så vidt kveldsmat, og barnetv tiden gikk langt inn i blindsonen. Vi overlevde, og jeg kunne tre inn i mamma tilværelsen igjen, det var fortsatt kveld. Det ble tannpuss og lesing på kvelden likevel.

 

 

Hva gjør du for å få gjort det du vil, utenom det du også vil, må og skal gjøre?  Hvordan sniker du deg til den tiden du trenger for å få gjort det du vil, det som kanskje er litt luksus, litt unødvendig, men fantastisk godt, og dermed helt avgjørende for at du skal være tilsede slik du vil, i resten av det som er deg og viktig i livet? Ja, da, det heter prioritere, men finnes det ikke noe mer artig ord?

God dag til deg og din tid!