30. mai, 2013

You can be the greatest, you can move a mountain

Trikset er å si det høyt,  nå tar jeg en sykkeltur, sånn! Det var regn, det var grått, det gjorde vondt bak der, fra sist, au. Jeg var vågal og tok en annen rute i dag, på tur nr 1.

 

Det er nemlig kjipt å kjenne at jeg blir fortere sliten på tur nr 1, og samtidig vite akkurat hvor langt det er igjen. Besteforeldre kommer i morgen, og jeg burde ha ryddet, som vanlig er det som det pleier her, men hver gang de kommer, så tenker jeg at jeg burde ha ryddet før de kom. På den annen side, jeg er over 40 år, de har vært i hjemmet vårt  i mange år, og vet at det ikke er strøkent hos oss. Trolig kommer også; er vi ikke ferdig med kjøkkenet ennå?

 

Men, det er vi ikke, og jeg er på sykkeltur et annet sted enn der jeg var sist. Det er deilig, og jeg blir våt, sølete, og det er helt greit. Jeg hører på musikk, jeg har ikke noen runkeeper på, ikke pulsklokke, og I knew you were trouble when you walked in, kommer fra musikken. Jeg sykler til Kalvøya, nå er det tomt der, 3 forlatte båter, glatt på stiene, jeg er feigere enn før, men det tenker jeg ikke på nå. Jeg sykler opp en av de pyton bakkene, og det går seint, men det går oppover, og jeg stopper ikke, litt stolt over at det gikk.

 

Dette er egentlig ikke en veldig lang rute, dette her….ikke tenk på det.  Jeg kommer til barnehagen og tenker på Pippi som har fått skryt i dag, så stolt hun ble. Det er artig hvor lite som skal til for å ta til seg nye ting, Jeg tenker på at jeg fortsatt ikke kan min nye kode etter at vi byttet bank. Nå tørr jeg ikke skrive hvor mange ganger jeg har tatt feil(mannen min ser hva jeg skriver innimellom, og jeg er ingen stor shopper, nei.) Jeg har lært den gule knappen på terminalen, også den nye koden, og der var alt i orden. Nå husker jeg direkte den nye koden 3 av 4 ganger, i starten tok jeg feil hver eneste gang. Det sies at en ting må gjøres 21 ganger før det blir en ny vane.

 

Og der syklet jeg opp den siste bakken, skjelver når jeg går av sykkelen og den beste musikken setter meg i en fantastisk stemning; Hall of fame – The Shript, du får kongestemning. Du kan klare alt, du er en mester, du sitter i hall of fame, the worlds gonna know your name……………..Økt nr 1 er ferdig, det var godt. Også går jeg baklengs ned trappa med skjelvende bein.

 

Hvordan går det med deg? Kommet til tur 1? Ta en annen rute, det gjør godt. Hør på Hall of fame. Du er rå!!