En gang stod jeg foran en sal med 200 voksne mennesker i alle aldre og sang og danset samtidig som denne "STÅ opp videoen" var på storskjerm bak meg.

Det er trolig det mest "crazy" jeg noengang har gjort. Midt i seansen så tenkte jeg at dette er helt feil, dette skulle jeg ikke ha gjort, dette var det sikkert ingen som likte.... Men, jeg fullførte, helt alene på scenen. 

Det var riktignok noen innimellom som var litt med, men mest av alt har jeg tenkt på denne seansen som noe av det som skulle vært ugjort, flaut, ekkelt og blææ.

Etterpå holdt jeg et foredrag om å være med, bli med, bestemme seg, ta i et tak, gi kunden mer enn de forventer, omgå seg med andre som vil være med, ha det gøy i hverdagen, ta ansvar for seg selv, forvente mer av seg selv........og by på seg selv.

Noen kom bort etterpå og syntes det var modig gjort, og at jeg hadde inspirert de til å tenke litt annerledes. Men, jeg tenkte mest på at jeg skulle ønske det hadde vært ugjort, nesten litt skamfull stod jeg der.

Noen år etterpå fikk jeg en hilsen via noen som hadde vært på foredraget. Når han tenkte på meg, så tenkte han på denne seansen, og hva det hadde gitt han av motivasjon i etterkant. Jeg sier bare, takk, tusen takk for hilsenen, og benytter anledningen til å se videoen igjen, helt for meg selv, denne gang. 

Er du med?



Hva er det flaueste du har gjort? Pinlig? Skulle gjerne vært hvisket ut, hele episoden, kanskje? Tenk om det likevel ga noe til andre, tenk om du var for streng mot deg selv? Kanskje det var akkurat din stemme, det du sa, det du gjorde, som ga mening hos andre? Det er lov å håpe. 

Min flaueste episode, har nå fått en annen mening. Takk, Roar, og takk til Mona som var budbringeren. Er du med? 1,2,3......opp og hopp, tommelen opp!!