Jeg kan og jeg vil

6. feb, 2013

Etter en sånn dag gjør jeg noe jeg ikke pleier, og det passer helt perfekt. Jeg sitter på en restaurant og feirer med en italiensk øl og skriver. Venter på en venninne jeg ikke har sett på 2 år, har musikk i ørene og skriver. Jeg har tid for meg selv, og kan gjøre som jeg vil en liten stund, og jeg vil skrive.

Jeg er heldig, jeg har hatt en herlig dag, jeg har blitt inspirert, møtt masse folk, prestert, passet tiden, gitt tilbakemeldinger, passet på at noen har fått glutenfri mat, og at alle er mette og fulle av informasjon på veien tilbake til det de pleier å gjøre. Jeg håper alle fikk utbytte av dagen og at noen flere sitter litt sånn som meg nå, at flere har bestemt seg på sin måte.  Jeg er glad og jeg er fornøyd og nå har jeg tid til å reflektere, la det synke. Vanligvis pleier jeg også å løpe ut, legge meg som en klut på sofan og kjenne på at jeg har gitt alt, men ikke i dag, i dag gjør jeg dette, jeg skriver og har tid for meg selv. Det er bare fordi jeg har bestemt meg for det. Jeg pleier å være høy etter sånne samlinger, og jeg pleier å falle pladask etterpå, ikke i dag, i dag gjør jeg noe annerledes.

Det er egentlig det jeg har bestemt meg for, hvis jeg skal gjøre mer av det jeg vil, det jeg har tro på, så må jeg gjøre noe annerledes, alt er som før, men ikke jeg, ikke mine valg, jeg har begynt å prioritere annerledes. Jeg har noen mål, noen kortsiktige og noen langsiktige, men først og fremst dreier det seg om her og nå, akkurat nå. Jeg hører på what doesnt kill you makes you stronger, av Julie Stone. Den sangen har jeg hørt på hver dag i en lang periode, den gir meg styrke og jeg digger den. 

Det er ikke så hårete dette målet mitt, men det gir meg enormt med energi, og jeg vet at det er en del av et større mål, det er på veien videre. Jeg har lyst til å ha den gode følelsen oftere, det er egentlig det det dreier seg om, også vil jeg være en del av noen som vil noe, og sammen. Jeg vil også bli sekundert og sett, jeg vil få tilbakemeldinger underveis, for jeg har mitt ord, og det ordet har vært det som motiverer meg og har motivert meg de siste 25 åra, og det heter BEDRE. Jeg har enormt behov for at min innsats skal føre til at noe blir bedre, at noen skal trenge meg, at noen vil meg vel, og at noen, og alle de andre også, har lyst til å flytte seg videre, til det som kan bli bedre. Det er viktig at det blir bedre for hver enkelt, men det holder ikke for meg. Det må bli bedre for flere, gjerne kundene, de som gir meg mitt levebrød. Men det må også være sånn at det blir bedre for de som skal gi kundene en bedre opplevelse, og det er egentlig de jeg er mest opptatt av.  Det er de folka der jeg har møtt i dag. Jeg er veldig stolt av den gjengen der, de har holdt i mange marathon. Noenganger tenker jeg at vi har manglet joggesko, eller en heiagjeng, eller sekundering, eller noe som har holdt motet oppe. Denne gjengen holder stand, og jeg er full av beundring. Jeg håper denne gjengen har lyst til å bli med på en stafett. Jeg håper vi topper laget, at vi finner ut av hvem som skal ta alle etappene og at vi finner rett person til rett plass. Jeg vet at dersom vi gjør det, dersom vi topper laget og trener standhaftig, så er 1 plassen ledig, den kan bli vår. Vi kan ta den, hvis vi vil.

I dag har jeg gjort noe jeg ikke pleier, i dag sitter jeg her på en restaurant og reflekterer, koser meg med godfølelsen min, og tenker at jeg kan være, faktisk kan være en del av noe større, med en hel gjeng som kan få dette til, hvis vi virkelig vil. Jeg vil og jeg skal gjøre mitt for å få det til.